Det hender at mye i livet må settes på vent...

Nå er det enda ett år siden sist jeg skrev noe her.

For de fleste mennesker er dagene dager, årene år; tid man fyller med normale aktiviteter, trivielle foreteelser, spennning, variasjon , fornyelse, rutiner - alltid er det noe man gjør, tenker på, skal.

For meg har det foregående året vært rimelig spesielt.

2012 har vært, og er fortsatt, året jeg ble satt på vent. Hovedsakelig på vent.

For å dra en lang historie på kort tid; den siste halvdelen av 2011 begynte stemmen å forandre seg. Jeg ble smått hes, mer hes og hes over grensen til det normale. Uten å være forkjølet. Uten å være allergisk.

Hadde jeg ikke kjent meg selv ville jeg trodd jeg var hard på Jack Daniels. Men denne hesheten var mer enn vanlig brennevinsgrugg, det ga seg aldri, bare økte i intensitet. Det startet på sommeren, økte utover høsten og hadde endret stemmen min til noe ugjenkjennelig. Fastlegen  holdt meg på vent; dette gikk nok over og "Kom tilbake om det ikke er borte til Jul..." Dette var i August.

Oppunder jul fikk jeg skreket meg til en time hos øre-nese-hals spesialist og datoen ble fastsatt til Januar 2012.

Litt stresset satt jeg på venterommet og funderte på hva som ventet meg.Kanskje knuter på stemmebåndet? Kanskje polypper? En liten lokal infeksjon?En skade? Tankene var mange og ingen av dem noe særlig lystige av seg.

Jeg ble hentet inn, en lege stakk et kamera gjennom nesen eller gjennom munnen, en sykepleier svinset i bakgrunnen og etter noen minutter, etter en nesten umerkelig kunstpause fra legen, noe som fikk meg til å tenke : Oi...

I løpet av de sekundene denne pausen varte detonerte min egen vesle klasebombe.

Det fantes forandringer på stemmebåndet, det kunne være cancer.

Etter et par leger til, en biopsi i narkose ; Jeg hadde kreft på stemmebåndet.

Kreft.

Smak på ordet og forsøk å få et grep om de mengdene av assosiasjoner som  plutselig farer gjennom hodet ditt.

Hold fast ved alle bildene av kreftsyke, av døde og døende, hold fast i de flyktige forestillingene om cellegift, operasjoner, vekkttap, gul hud, hårtap,slanger inn i kroppen, venekanyler, sonder, smerter.

Hold spesielt fast i smerter. Og døden. Det å dø. Som i løpet av et mikroøyeblikk gikk fra å være et fjernt allmenmenneskelig fenomen, en tanke, en tilstand, noe abstrakt - til å bli en nærværende realitet.

Jeg har fått en sykdom jeg kan dø av. Jeg kan dø i løpet av noen måneder. Jeg kan være død før sommeren. Jeg kan ha opplevd min siste julaften. Min siste fødselsdag. Siste sommerferie.

.

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits