Det har gått litt tid...
Aviser og anmeldere
Bokhandlere/bokhandlerkjeder?
Distribusjon?
Staten og innkjøpsordningen/bibliotekene
Dette er bloggen til HoboForlag og her vil jeg skrive litt om det jeg gir ut, litt om hva andre gir ut og generelt om ting jeg er opptatt av. Når jeg har tid.
Aviser og anmeldere
Bokhandlere/bokhandlerkjeder?
Distribusjon?
Staten og innkjøpsordningen/bibliotekene
Vi bitte små forleggere må forsøke alt som finnes for å komme ut til de brede lag av befolkningen.
Som et supplement til mer ordinær produksjon, synes jeg både www.amazon.com, www.smashwords.com og www.lulu.com er gode tiltak.
Sjekk ut min egen vesle "butikk" : http://www.lulu.com/spotlight/hobweb
Last ned gratis smakebiter og si gjerne hva dere synes! God lesning!

Morsomt å bli anmeldt!
Les omtalen av Ellen Engen-Medlie. http://ellenengen.forfatterloggen.no/2012/02/21/lest-og-likt-ulysses-i-helvetesparadiset/
Hei.
Nå har jeg publisert en liten e-bok.
I fjor gikk jeg til innkjøp av en Kindle og falt fullstendig for formatet.
Det ga meg ideen om å forsøke å gi ut en e-bok selv.
Dermed brøt jeg vel med ett av mine prinsipper; jeg skulle ikke publisere eget stoff!
Nå er det gjort!
Den vesle boken (singlen) er et par kapitler av en lengre historie, eller en del av en suite. Tittelen er Helvetesparadiset.
Dette er en slags memoarer, refleksjoner og hukommelsesbrøker.
Små fortellinger for en billig penge som kan bestilles både på Amazon og på Lulu.
Altså både som e-bok (kindle) og i papirversjon fra Lulu og Createspace.
Last den gjerne ned på din Kindle eller bestill papirversjon fra Lulu.
Den vesle boka kan også bestilles direkte fra forlaget.
Pris? Ca. 50,-kroner!
Jeg vet.
Det er ganske teit å bruke denne gamle barnesangen som utgangspunkt for å skrive om forleggeri og det å være bitte-liten-forlegger.
Men samtidig passer det veldig bra, særlig for meg som i utgangspunktet ikke har hatt noe ønske om å bli stor.
Vi har allerede noen store forlag, så det behovet skulle vel være dekket her i landet. Mitt ønske har vært, og er, derimot å være liten. Med alle de fordelene det kan føre med seg. For det er klart det er fordeler; jeg kan selv suverent bestemme hva jeg skal gi ut, uten å hele tiden tenke lønnsomhet. Jeg trenger ikke rådføre meg med konsulenter, redaktører, markedsførere, økonomer eller styregrupper; alt styrer jeg helt på egen hånd. På godt og vondt.
Problemet er at som liten når man ikke frem til salgshyllene i noe særlig grad. Som liten behandles man annerledes av de store kjedene. Som liten har man ikke de samme rettighetene.
For noen år siden husker jeg Lars Sponheim propaganderte for å slippe til de små "nisje-produsentene". Han mente nok den vesle gården som klorer seg fast i en fjellhylle på vestlandet, produserer hjemmelaget morrpølse og ost fra fire geiter og ei ku. Jeg kan vanskelig forestille meg at han tenkte på små forlag som vil gi ut smale bøker, små diktsamlinger, slippe til ukjente og ofte uleste forfattere. Om en morrprodusent fra den innerste fjordkroken sliter med å komme i Rema's hyller er nok det bare blåbæra i forhold til hvor mye motstand en bitteliten forlegger møter hos de store kjedene. Dertil er vi for lite interessante. Kanskej burde de store kjedeutsalgene etablere noen mindre "spesialdisker"?
Alle som har vært på Svinesund og handlet på Nordby kan se det for seg; kjempestore paller med Coca-cola,Pepsi og Seven Up. Digre disker med kylling, hamburgere, bacon, kjøttfarse og pålegg.
Og en liten disk. En uvurderlig liten sak der du kan få kjøpt Chèvre fra Cabis, eddik fra Bretagne, skinke fra Serrano, fikensyltetøy og "you-name-it"...
Dvs. varer for spesielt interesserte. Selvfølgelig er det størst salgsvolum på flesk og brus på "burk"; det er det de lever av. Men det smalere tilbudet er der også.
Med andre ord - en god ide for Libris, Notabene,Ark og Norli - en liten disk for de små, rare og sære. En disk for nisjeprodukter. Og ikke en krok bakerst i lokalet, men en godt eksponert disk på veien mellom kjøttpålegg og ribbekjøtt...
Alternativet er jo at alle små og smale slår seg sammen og etablerer egne små kjeder?
Kanskje det hadde vært noe?
Kanskje konseptet Bøker, Vin & Øl (©), kunne være noe å starte med?
Men - holde alt smått!
"Små forlag i Norge, foren eder!"
Sjekk ut dette oppslaget i Hallingdølen Lørdag 6 November!
En kjempefin og ikke minst artig omtale av Jan M.Fongen og prosessen hans med å skrive boka.
Følg lenken til forlagets hjemmeside!


Det er mye en liten forlegger kan ønske seg.
(Bortsett fra å gi ut en bestselger, bli innkjøpt av Kulturrådet, få en anmeldelse i riksdekkende media, etc.)
En våt drøm jeg har er at Norge plutselig flommer over av bokhandler som virkelig legger sjelen sin i å selge bøker og ikke minst - ha et stort, vilt og ikke-markedstilpasset utvalg.
Stort sett et sted der lesere treffer bøker og omvendt.
Selveste sjefsdrømmen er selvsagt Shakespeare and Company i Paris, der Gertrude Stein, James Joyce og ikke minst Hemingway liksom sitter i veggene.
Ta en kikk på bildene og tenk etter om du føler det samme i en ordinær norsk bokhandlerkjede-butikk?
Det nærmeste man kommer i Norge er kanskje Tronsmo Bokhandel i Oslo. Jeg husker så godt første gangen jeg var der, oppdaget bøker jeg aldri hadde kunnet tenke meg eksisterte og kunne nesten drukne meg i tegneserier...
Jeg er jo litt glad i Tronsmo Bokhandel også fordi de har tatt inn noen eksemplarer av Aldebaran, men uansett er det en anbefalelsesverdig bokhandel!

Jeg skulle ønske det fantes mange mange fler og at de var godt spredt ut over hele landet.
Inntil videre drømmer jeg om Shakespeare and Company ...
ps.
Send meg gjerne en beskrivelse av din drømmebokhandel!
En liten forlegger kan også bli irritert. Ikke at jeg tror det hjelper noe, men noen ganger må jeg bare få det ut!
Etter at jeg ga ut Aldebaran i våres har jeg vært i en nesten kontinuerlig læringskurve. Til tider har den vært bratt, men som regel alltid morsom. Stort sett er det jo morsomt å lære seg nye ting; artig å sette seg inn i hvordan "bokpusher-verdenen" fungerer.
For meg, som mini-forlegger, har det også vært utrolig morsomt å se at folk kjøper, leser og liker boken.
Hittil har det ikke vært noen negative tilbakemeldinger, jeg velger å tro det er fordi boken er god, ikke at det har med høflighet å gjøre.
Like morsomt har det vært å være med på opplesning og forfatterpresentasjon; Jan og jeg er godt i gang med vår egen vesle signingsferd. Vi har vært på Lillehammer, I Fredrikstad, Holmestrand, Jan har vært i Moss og snart pusher han bøker i Molde. Er du heldig er vi på et sted nær deg i løpet av høsten! Kontakt med lesere og potensielle lesere er en stor bonus og veier positivt på vektskålen.
Aldebaran har til nå solgt greit, ca. 135 eksemplarer fra lansering og til nå. Ikke så mange det vel, vil noen kanskje si, men når man tar i betraktning den korte tiden som har gått, det fraværende markedsføringsbudsjettet og kjensgjerningen at en debutant selger i snitt mellom 200 og 248 bøker er ikke dette noe dårlig resultat. I løpet av høsten er vi vel på linje med snittet; forhåpentligvis noe over?
Og det meste er da solgt uten nevneverdig hjelp fra bokhandler.
Og det er vel her irritasjonen har sitt utspring.
I min naivitet trodde jeg bokhandlene tok inn bøker fra alle forlag, at de så på seg selv som kulturformidlere, at de hadde et ansvar med hensyn til mangfold og spredning av god litteratur. I det minste forventet jeg at de tok inn ett eksemplar av boken. Med andre ord; nærmere katedralen enn børsen. Der tok jeg feil.
I den tro kontaktet jeg ganske mange bokhandlere rundt omkring i landet. Samlet sett (merk: samlet) har resultatet hittil vært forunderlig og dels nedslående. Med noen få unntak (skal nevne dem siden) har det vært veldig vanskelig bare å få kontakt. Henvendelser har forblitt ubesvarte, tausheten har vært rungende. En og annen bokhandel har formidlet en bok eller to, antagelig etter forespørsel fra kunder. Greit nok det, men ikke noe innsats å snakke om på litteraturens vegne.
Noe av grunnen til de kalde skuldrene har jeg fått litt grep på; de fleste bokhandlere synes jeg kan tilby for lite bokhandlerrabatt. Jeg gir 30 %, med en økning til 40% ved bestilling av 5 bøker eller flere.
Og det er bl.a her de økonomiske sidene blir tydeligere; de fleste rynker litt på nesen av så moderat rabatt, de fleste nevner 40 %, noen helt opp til 60%. Og lite visste jeg at det er vanlig å kreve 70% av første eksemplar. Dette er det reneste røveriet, spør du meg. Men greit nok, rabatter må de jo få.
(Når jeg ble klar over eierstrukturene i en del bokhandlerkjeder, forstår jeg godt de gode rabattordningene; det er jo de store forlagene som eier disse kjedene, så de betaler jo egentlig bare til seg selv. Da er det en smal sak å innrømme både 50 og 70 % rabatter.)
Men det hadde da vært hyggelig om en god rabatt tilsa god eksponering? Men der er det ingen sammenheng.
Enda verre er det å oppleve at det ikke er økonomisk interessant å bli kjøpt inn eller formidlet i det hele tatt. Jeg henvendte meg til "X" - en av de store kjedene med en markedsandel på 8%. Ikke så voldsomt mye kanskje, men relativt lukrativt likevel skulle jeg tro. "X"- har ca. hundre butikker spredd utover landet og en eneste bok til hver butikk ville hatt stor betydning for et lite forlag.
Jeg sendte en mail til "X"- og et leseeksemplar. Svaret jeg fikk var at "vi kjøper ikke inn boken". En ærlig sak det.
Men ingen begrunnelse , ingen forklaring fulgte med. Jeg spurte da om jeg kunne kontakte de enkelte butikkene selv og svaret ble: " Du kan opplyse om boken, men vi ønsker ikke innsalg til butikkene"
Alle skjønner at bokhandlere også må tjene penger for å leve og at hver utgivelse bør ha et minimum av inntjeningspotensiale. Men hvordan kan man vurdere dette uten engang å forsøke å selge den?
Og hva er vitsen med å opplyse de enkelte forhandlerne om at boken finnes, så lenge de ikke får lov å ta den inn? Men om det kommer en kunde og vil ha den, da kommer bestillingen og følgende forventning om rabatt prompte.
Slikt irriterer meg! Grenseløst!
Derfor har jeg en eneste bønn:
Kjære alle Guder, gi meg en bestselger! Gi meg en bok som selger mer enn Knausgård! Mer enn Dan Brown og Nesbø til sammen!
Hvorfor det? Er ikke jeg en småskala-forlegger? Joda, men da kan jeg hevne meg og si;
Denne boken kan ikke selges i noen av "X" sine butikker! Beklager, men sånn er det bare!
Tenk deg en bokhandel som ikke kan selge hverken Dan Brown, G.W. Persson, Nesbø eller Knausgård?
Det er lov å drømme...
Men i mellomtiden kan jeg jo be dere der ute som vil bestille Aldebaran: Bestill gjerne via Libris, Norli, Tanum og frie bokhandlere. Benytt gjerne Ark , Haugenbok og bokkilden også.
